Savn

Savn e ein nokså utbredt følelse. I dag har mitt savn tell vennan mine økt betraktelig, i og med at reisa nedover tell Toneheim nærma sæ med sirupsstormskritt (sjølmotsigelse?). Det går i hvert fall litt sakte ...

Tirsdagen bli brukt i bil, når æ ska kjør nedover i lag med Tom Erik. Kanskje det går sånn at vi kjør Gudbrandsdalen og plukka opp folk på veien der? Vi får se.

Har lagt tell enda ei skole på søknaden i år! No snakka vi, i tillegg tell Psykologi (æ kommer tell å møst alle vennan mine etterpå ...) Økonomi og administrasjon i Bergen. Kem veit? Håpa no uansett at det bli Århus ilamme ho Maien! Det bli nok tidenes fest!

Ja, savn ja ... Fikk faktisk ei melding æ aldri trudd æ kom tell å få, her om dagen. Ska ikke nevn navn, men den inneholdt da ordet "savn", men ikke et "ikke". Det kom som en utrulig hyggelig overraskelse, 
og (om der va nå å redd) så redda den altså dagen min!

Påska halla mot slutten, og også ferien. Det e æ gla førr, og gleda mæ tell å kom ned igjen!

Vi snakkes!